johncons-blogg

Facebook-samtale med Thomas Kvehaugen, om brev fra Ica, og problemer i Rimi osv. (In Norwegian).

Hei Thomas,

Between Thomas Kvehaugen and You

Erik Ribsskog

June 23 at 2:03pm

hvordan går det på Shell osv. da, hvis det var riktig firma igjen?

Det kan se ut som Stabekk vant tippeligaen i år, jeg følger ikke med så bra lengre, siden jeg ikke er i Norge.

Jeg bare lurte på om du hadde giddi å gjort meg en tjeneste eventuelt?

Jeg ringte Rimi, eller ICA-gruppen da, for en uke siden, eller noe, vel.

Og da ble jeg satt over til å prate med en av søstrene dine, som heter Therese vel.

Og hu sa hu skulle sende noen filer fra personarkivet, for det var derfor jeg ringte.

Men jeg har ikke klart å se at det har dukka opp noen dokumenter her enda.

Så jeg lurte på om du hadde hatt mulighet til å eventuelt sjekke om det, om de filene har blitt borte i posten eller noe eventuelt?

Hvis du har muligheten til det da.

På forhånd takk for hjelpen i hvertfall i såfall.

Med vennlig hilsen

Erik

Thomas Kvehaugen

June 23 at 9:57pm

Halla:) Skal høre med søss jeg. Ikke Shell på meg. Driver Rema-butikk jeg nå. Samme driten som alle andre kjeder har jeg funnet ut… så søker på andre jobber for tiden… Håper alt er vel

Thomas

Erik Ribsskog

June 23 at 10:22pm

Hei,

takk for svar!

Det høres kult ut, det er noe brev fra Stein Erik Hagen der osv., som jeg fikk da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, og vi vant noe sånn gullårekonkurranse, i 2001, vel, som jeg gjerne skulle ha hatt, og lagt ut på bloggen, for det er noe slags mafia-greier, som foregår, har jeg forstått, så kanskje det er mulig å få noe hjelp av myndighetene, hvis man har noen bra papirer, tenkte jeg da.

Rema-butikk var det ja.

Ja, jeg fikk jo nok, etter at jeg etter 8-10 år i Rimi, ble lurt, på lønna, da jeg bytta butikk, fra Rimi Nylænde til Rimi Kalbakken, som jo er dobbelt så stor i omsetning, og jeg distriktsjef Anne Neteland, ikke ville ha noe møte med meg, før jeg byttet butikk, og ikke engang tok opp temaet lønn, før jeg byttet.

Da bestemte jeg meg, for at jeg hadde hatt nok av Rimi, og ville prøve å få en karriære, i en mer sivilisert bransje, eller hva man skal kalle det.

En bransje hvor man ikke blir drevet rovdrift på i samme grad som i butikk da, eller hvordan man skal forklare det.

Da jeg gikk på skole osv., så var det jo ikke sånn, at jeg satt og leste lekser hele tida på fritida, jeg dreiv vel med andre ting som data, fotball og elektronikk osv., så det var vel egentlig aldri meningen min, å jobbe i butikk hele livet, altså, ettersom, at når man jobber i butikk, som butikksjef f.eks., så blir det ofte sånn, synes jeg, at man ikke får så mye tid til å drive med andre ting, og da blir det litt kjedelig for meg egentlig.

Så jeg bestemte meg for å slutte i Rimi da.

Og begynne å studere, men det gikk vel rett vest, det vil si, at jeg tror politiet brukte meg som noe ‘target guy’, mot noe mafia, eller noe.

Så det er vel mektige krefter i sving, hvis man ønsker å forlate butikkyrket, så bare for å advare om det.

Men men.

Ellers, så kom jeg på at Irene, da du måtte slutte som butikksjef, på Rimi Munkelia, fortalte rykter om deg, om at du hadde ‘tulla’ med safen der.

Jeg vet ikke hvorfor Irene fortalte det til meg, men det var vel ikke lov av henne å spre sånne rykter.

Så jeg synes dette var rart, og lurer på hva som har foregått.

Jeg lurer på om jeg legger det her på bloggen jeg, siden det kommer fram noen ting om hva som har foregått i Rimi osv.

Jeg har lagd website da forresten, www.johncons.com.

Du kan jo kikke der, hvis du har tid, så håper jeg det er i orden at jeg legger det her på nettet, og igjen takk for hjelpen med det brevet fra Stein Erik Hagen osv., da skylder jeg deg en tjeneste!

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

johncons

Source: www.johncons.com

Share

Erik Ribsskog

Today at 12:12pm

Hei Thomas,

jeg fikk brev fra søstra di i dag da.

Angående personalarkivet hos Rimi osv.

Dem klarte ikke å finne noen filer da, men takk alikevel, for bryderiet.

Jeg prata med Irene, fra Rimi Bjørndal, her forrige uke også.

Og hu forklarte mer, om hva hun hadde hørt var grunnen til at du fikk sparken på Rimi Munkelia.

Jeg prøvde å ringe deg om det her, men jeg fant ikke telefonnummeret ditt i telefonkatalogen online osv.

Det Irene sa da, var at faren din Kristian, som jo var sjefen min et par år på Bjørndal, da du også jobba der.

Irene sa, at Kristian, hadde sagt, at du fikk sparken der, fordi du hadde noen kamerater, som hadde fått deg til å låne dem penger.

Så hadde du tatt penger fra safen da, så hadde det vært feil i safen lenge, eller noe.

Og at det var hun Charlotte, eller noe, som jeg jobba sammen med på Rimi Nylænde, som hadde finni ut av det her, eller noe.

Men det var ihvertfall hva Irene sa, at Kristian hadde sagt osv.

Men det er vel litt rart, hvis faren din, driver å prater med Irene om sånt.

Og hu andre søstra di, er jo gift med Morten Jenker, skjønte jeg.

Og jeg husker jeg dreiv å sjekka opp litt, en dame, fra Rimi Karlsrud, som het Sophie, vel, og som studerte jus vel.

Så på en fest, hos en som het Geir, fra Rimi Karlsrud, i rimi-leilighetene i W. Thr. gt., så smeller det fra han Jenker, når jeg stakk, noe om han at hu skulle suge pikk, eller noe sånt no.

Så hva det var med han Jenker, det skjønner ikke jeg.

En gang så skulle han ha meg til å bære ølen for han, husker jeg.

Så om han trodde jeg var noe slave eller noe, jeg vet da søren jeg.

Men det er vel ikke mangelvare på litt ujavne folk, i Rimi, eller Ica, må man vel kunne si.

Så hva det er som kan ha skjedd med de papirene, det veit jeg ikke.

Og sorry hvis jeg skriver for detaljert om det som skjedde med safen der osv., men når sånne rykter går, så er det vel like greit å finne ut av det.

Jeg mener at jeg ble vel involvert i det her, da Irene sa fra til meg om det her, rundt år 2001, var det kanskje, uten at jeg skal påstå året nøyaktig.

Så da tenkte jeg, at noe kanskje kunne være galt, siden det gikk sånne rykter da, må man vel si.

Så tenkte jeg, at det kunne være noe løgn da.

At det var noe noen sa, som ikke var sant da, så det er derfor jeg begynte å tenke mer på det her igjen osv.

Så beklager hvis det ble dumt i forbindelse med det, men da er det kanskje noen som har trua deg eller noe, at det var derfor ble tull med safen på Munkelia, så det er vel ikke umulig, og da er vel du unnskyldt da egentlig, for det er vel ikke så kult med trussler osv., hvis man blir truet av noen gangstere osv., så er det kanskje ikke alltid at man har like mye man skulle ha sagt kanskje, uten at jeg kjenner til nøyaktig hva som skjedde.

Men da har jeg prøvd å forklare i hvertfall, så får jeg håpe at det var i orden.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

3. juli 2008

Ica Kristian Kvehaugen Morten Jenker Rimi Rimi Bjørndal Rimi Munkelia Rimi Nylænde Therese Kvehaugen Thomas Kvehaugen
Ica klarer ikke å finne brev fra Stein Erik Hagen fra 2001, eller noe annet fra de tolv årene jeg jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004. (In Norwegian).

3. juli 2008

Ica Rimi Stein Erik Hagen Therese Kvehaugen
Hvor jeg er fra, Larvik eller Berger. (In Norwegian).

Jeg driver å tenker på, om hvis folk spørr meg hvor jeg er fra, om jeg er fra Larvik eller Berger da.

For det var noen som spurte, da jeg jobbet på Arvato, hvor jeg var fra.

Da pleide jeg vel å si Larvik og Svelvik, for Berger er det vel ikke så mange som har hørt om.

Men, hvis jeg tenker, så bodde jo muttern i Holmsbu, på Hurumsida, av Drammensfjorden.

Og fattern bodde på Sand, på Berger.

Og der hadde faren hans snekkerverksted.

Så bygde fattern båt da, kanskje da han var 18-20 år, eller noe.

Så kjørte han over fjorden da, og traff muttern i Holmsbu, såvidt jeg har skjønt.

Så sa han det en gang, da jeg spurte hvordan dem ble sammen, at dem hadde kjørt i båten, og dratt på en øy, eller noe da.

Og da hadde det visst skjedd noe, og da ble fattern sur, han ville ikke si mer.

Men, jeg er jo født i slutten av juli.

Og ble visst født to måneder for tidlig.

Selv om det er mulig at muttern la på litt, at jeg var født 1.5 måneder for tidlig, eller noe da.

Jeg lå i hvertfall i kuvøse lenge, på sykehuset i Drammen, ettersom jeg har skjønt.

Så, da ble vel jeg unnfanget, eller hva man skal kalle det, i desember en gang.

Så det passer jo dårlig, med den historien, om at dem dro ut med båten osv.

For i desember er det veldig mye is osv. på fjorden ofte vel.

Det er i hvertfall ingen som er ute med båten da, da ligger den på land, for vinteren.

Så bodde dem forskjellige steder, i Svelvik, til jeg var sånn et år tenker jeg.

Så flytta dem til Bergeråsen.

På Toppen der.

Toppen 4, var det vel, hvor Røkås, eller Røkaas, familien senere flytta til, hvis jeg har skjønt det riktig.

De kjøpte vel antagelig leiligheten av fattern da, hvis jeg har skjønt det riktig.

Så flytta, eller nesten flykta vel, muttern, først til foreldrene sine vel, som da bodde enten på Klokkarstua, eller i Sætre.

Jeg tror det var Klokkarstua da.

Så bodde vi der noen uker.

Så fiksa vel bestefar Johannes antagelig, et nytt hus til oss, som dem leide vel, i Vestmarka, i Larvik, på landet der, ved en bondegård, men like ved byen da.

Så muttern pleide å gå på byen, i helgene, i Larvik, mens jeg og Pia var aleine hjemme da, da vi var sånn 2-3 år.

Så traff muttern en som het Arne Thormod, på byen i Larvik.

Jeg tror det var et sted som het Hansemann, opp mot bøkeskogen, i Larvik.

Så bodde vi forskjellige steder i Larvik, til jeg var ni år.

Så flytta jeg tilbake til Bergeråsen, og bodde der i ti år til, til jeg var 19 år.

Så flytta jeg til Oslo for å studere, på datahøyskole da.

Så jeg har vel bodd 12 år på Bergeråsen da.

Og 6 år forskjellige steder i Larvik.

Så jeg er vel fra Berger da, siden jeg var født i Drammen, og faren min er fra Berger.

Og moren min, hun var vel kanskje egentlig fra Lofoten hun da, siden hun vokste opp der.

Det får jeg høre med bestemuttern om, hvor muttern egentlig må sies å være fra.

Så jeg er vel fra Berger, men jeg er vokst opp i Larvik og.

Jeg ble vel egentlig ganske selvstendig, da jeg flytta tilbake til Berger igjen.

Så om det er mulig å si, at man er både fra Berger og Larvik da.

Det høres kanskje litt rart ut.

Så da får jeg vel si, at jeg er fra Berger da, men at jeg også har bodd noen år i Larvik og Oslo da.

Det går det vel ann å si.

Da fant jeg ut av det.

Det hjelper å skrive om ting noen ganger, så finner man ut av det.

Så får jeg prøve å tenke litt mer på det her da, om det ble riktig nå.

Vi får se.

3. juli 2008

Familie
Fra Ungdomsskolen. (In Norwegian).

Da klassen vår fra Berger, begynte på ungdomsskolen i Svelvik, i 1983, må vel det ha vært da.

Da dukket det plutselig opp seks jenter, eller noe, fra Svelvik, som skulle være i klassen vår.

Bare jenter, av en eller annen grunn, så de jentene fra Berger, Linda Moen vel, hun ble litt sur, og begynte å snakke om sosse-jenter osv., hvis jeg husker riktig, da vi fikk høre det her.

De jentene, skal jeg se om jeg husker hvem det var.

Det var Vibeke Kjølstad, Anne Grossvold, Jeanette Aulie kanskje hun het, Line Nilsen da, som jeg også i klassen med på handel og kontor et år vel, i Sande, også var det Irene Lippert, også var det en jente med mørkt hår, som het, hm, tja, hva het hun igjen da.

Det var en som farga håret blondt en gang, husker jeg, og da sa Odd Einar til lærerne, at vi hadde fått en ny jente i klassen.

Så hun farga håret mørkt igjen, dagen etter.

Så sånn var det.

Men det var sånn, at de jentene fra Svelvik, de satt til høyre i klasserommet, bakerst.

Untatt hun Anne Grossvold, hun satt bak i klasserommet til venstre.

Det var litt rart husker jeg.

Jeg satt foran i klasserommet, til venstre, ved vinduet der, så jeg så mot Svelvikveien, og jeg husker ikke om man kunne se så langt som til fjorden, kanksje hvis man reiste seg opp.

Men jeg pleide da å ha en gjeng med plageånder, må man vel kalle dem, gutter fra Berger da, bak meg i klasserommet da.

Jeg satt kanskje litt utsatt til, foran i klasserommet det er mulig.

Men da, i 9. klasse, var det vel, så var det sånn, mener jeg å huske.

At hvis jeg snudde meg da, så satt det plutselig en mørkhåret jente fra Svelvik der, som het Anne Grossvold, like bak og til høyre for meg da.

Hvor det vanligvis satt sånn ganske tøffe gutter fra Berger, så hadde plutselig hun flytta seg, hun Anne Grossvold, vekk fra de andre ‘sosse’-jentene, fra Svelvik, så satt hun der og så smilte litt vel, når jeg snudde meg, og nesten måtte gni meg i øya, og ikke skjønte hvorfor det satt en jente fra Svelvik der, blandt alle gutta, og noen jenter fra Berger da.

Det var litt rart.

Dette var kanskje samme året, som han broren til hun Anne Grossvold, Simen, var sammen med stesøstra mi, Christell.

Hvis ikke jeg blander nå da.

Jeg bare tenkte på det jeg skrev i går, og da husket jeg, at jeg ble ganske forundra, over at hun Anne Grossvold, plutselig satt bak der hvor jeg satt, i høyre side av klasserommet, sammen med alle de tøffe gutta, og ikke sammen med sossejentene fra Svelvik, det synes jeg var litt rart.

Christell fikk visst dårlig rykte, i Svelvik, etter å ha vært sammen med han Simen.

Men jeg vet ikke helt hva som skjedde egentlig, jeg prata ikke så mye med Christell og dem på den tida, så helt nøyaktig hva som skjedde det skal jeg ikke utale meg om.

Men noe må det vel ha vært.

Bare noe jeg kom på nå.

3. juli 2008

Christell Humblen Svelvik Ungdomsskole
Enda mer fra Bergeråsen, og om søstra mi osv. (In Norwegian).

Søstra mi, flytta jo opp til meg, vinteren 1988, og det er en del ting jeg kom på i forbindelse med det.

Jeg skrev jo om det, at jeg rota eller klinte litt med Nina Monsen mest, og litt med Christell opp igjennom årene.

De bodde jo ikke i samme hus, og var ikke i slekt med meg, de her, så selv om fattern var sammen med moren til Christell, så var egentlig ikke vi som søsken, som søstra mi Pia, det ble ikke på samme måten med Christell, synes jeg, siden hun bodde i et annet hus, og vi ikke var i familie.

Så sånn var det.

Men det var også en annen venninne av ste-søstra mi, Gry Stenberg, som også gikk i klassen min, som jeg rota med litt, ikke noe alvorlig da, opp gjennom åra.

Så flytta søstra mi, til Berger, når kan det ha vært da.

Sommeren 1982 kanskje, eller 1983.

En av de.

Jeg var da rimelig deppa, av å bo aleine i Leirfaret, så jeg spurte om hu ville bo der, men det ville hu ikke.

Men når jeg tenker tilbake nå, så synes jeg mye av den oppførselen hennes, har vært litt rar.

Hun Gry Stenberg, var ikke akkurat blant de jentene i klassen, som sa mest på skolen.

Og hun var ikke blant de sossejentene heller.

Hun satt sammen med de minst populære jentene, må man vel si.

Det var Lene Lillevik, Sissel Tysnes, og Gro-Marit, het hun vel, med rødt hår.

De satt foran, når man kom inn i klasserommet, med pultene ved siden av hverandre da, og ingen av dem sa noe høyt, noen gang vel, untatt hvis dem måtte lese noe høyt, eller noe da.

Men, hun Gry var helt ok jente hun egentlig, selv om hun, av en eller annen årsak, ikke var så populær i klassen osv.

De som var populære i klassen var vel hun Hege Rønjom, husker jeg, før hun flytta til Svelvik da.

Og Lene Andersen, var populær.

Og Linda Moen, hun var tre- eller firemenningen min, sa fattern, hun var litt sånn ovenpå og litt vulgær omtrent, og litt tøff, vel, så hu var vel ikke akkurat på godfot med meg.

Hun hadde en sånn rå, litt ekkel latter osv.

Så hun minna meg egentlig litt om hun Laila i Larvik.

Men hun var med på fotball-laget, husker jeg, men bare det første året vel, hun og Lene Andersen vel.

Lene Andersen, stod også og kikka på, da Jan Snoghøj, hadde kræsja i treet, nede ved Berger kirke, for de bodde like ved kirka.

Så sånn var det.

Hun vant en bil i et lotteri en gang, lenge før hun kunne ta lappen.

Og da solgte hun bilen, og kjøpte en tøff Opel, eller noe, i 1988 eller 1989 da.

Vi tok kjøretimer på samme kjøreskole, inne i Drammen.

Og en gang, da jeg gikk på skole i Drammen, i 1988/89 da.

Så gikk hun Lene Andersen, fortsatt på skole i Sande, i 3. klasse der da.

Og det som skjedde, var at jeg skulle vel egentlig på russekro, med en som het Magne Winnem, fra Røyken, i klassen.

I Hokksund, eller noe sånt, tror jeg det kan ha vært.

Og da sov jeg over hos Jan Snoghøj, i Rødgata, i det gamle bedehuset der da, var det vel, som fattern og Haldis kjøpte.

Og brukte som lager og leilighet osv.

Men jeg drakk noen øl der, og bussene i Rødgata, de kjører annenhver gang, på den sida av veien, og omvendt, tror jeg.

Jeg var ikke vant til å ta bussen der, og var litt full, så det ble noe tull.

Så da endte det med, at jeg heller ble og festa hos Jan og dem da.

Og dem var jo kule å feste med de her folka, fra Berger osv., som hang der.

Det var vel Eirik Thorhaldson, og jeg lurer på han som het, hva het han da, en som het Frank kanskje, og en som het, ja jeg kommer vel på det, Bråten, Tom Bråten, tror jeg.

Og da mener jeg, at den her gangen, eller på en annen fest.

For jeg jobba jo på CC i Drammen, så da hendte det noen ganger, at jeg lå over hos Jan på Gulskogen da.

Og en gang, så skulle Tom Bråten, og en annen, tror jeg det var, på fest på Berger.

Og det dem gjorde, var at da ringte dem Lene Andersen, så måtte hu kjøre inn til Drammen, for å hente vårs.

Så lurte jeg litt på det her da, for hun Lene Andersen, så jo jeg på, som en av de mest populære og også mest ordenlige damene, fra skolen osv.

Så jeg lurte på hvordan det kunne ha seg, at de bare kunne ringe henne, så måtte hun kjøre inn til Drammen, for å hente dem.

Hun burde vel bestemme sånn selv, og hun var veldig flink og pen og alt mulig, så jeg skjønte ikke helt det her.

Men jeg var rimelig full.

Og røyka og alt mulig, sigaretter da.

Men Lene Andersen, kjørte ganske fort, jeg tror hun kjørte E18 om Sande.

Og, jeg var rimelig full.

Så da jeg skulle hive ut røyken av vinduet, så traff jeg en sånn metallist, så ble det merke.

Ops.

Jeg har ikke prata med hun Lene Andersen, etter det her, i 1988 eller 89, men det er ikke heller sånn, at jeg var så stolt over det.

Så sånne ting, er det vel greit, å vente en 20-30 år i hvertfall, før en tar opp.

Noe sånt.

Men det som søstra mi sa da, etter at hu flytta til Berger, fra muttern i Larvik, i 1982, eller når det var.

Jeg kom jo ganske greit overens med hun Gry Stenberg, selv om jeg kanskje var like interessert i hun Christell, dattra til Haldis, selv om hu kanskje var litt vanskeligere å komme overens med osv.

Det er mulig.

Men etter at søstra mi, hadde bodd på Berger, et par år, kanskje.

Så fortalte hun meg en historie, som jeg ikke vet om kan ha vært sann eller ikke, og som gjorde, at jeg vel mistet interessen, for hun Gry Stenberg osv. da.

Det søstra mi sa, var at en gang, så hadde hun vært på besøk hos Gry.

Så var det noe med at hun, søstra mi, av en eller annen grunn, hadde måttet låne en underbukse, eller truse da, av Gry.

Også hadde ikke den vært ren.

Så da hørtes det litt ekkelt ut, hun forklarte enda mer nøyaktig.

Men.

Hvorfor skulle søstra mi, låne underbukse eller truse av Gry?

Det synes jeg var rart nå da.

Jeg skjønner ikke hvorfor Pia skulle si det her til meg.

Ville hun at jeg skulle miste interessen for hun her Gry da?

Noe sånt.

Mer da.

Sommeren 1988, så var jeg og tremenningen min, Øystein, fra Lørenskog, på språkreise, i Brighton.

Samme sommer, så var søstra mi, Pia, og Christell da, på språkreise, i Bournemouth.

De bodde hos noen rike folk der, sa de da de kom tilbake.

Men men.

Høsten 1988, så var det EF-språkreise fest, på Sjølyst, i Oslo.

Og da dro både jeg og søstra mi, og Christell og også Øystein dit da.

Da prata jeg med en av venninnene, som Christell og Pia, hadde fått under oppholdet i Bournemouth da.

Det var en veldig pen lyshåret jente vel, fra Oslo.

Hun var niesa, eller noe, til en dame på Bergeråsen, som het Silvia, og som bodde i en vei der.

Skal jeg sjekke Google Maps, om jeg kan huske navnet på den veien.

Skal vi se.

Kollen, het den veien, som Silvia, eller Sylvia, bodde i.

Sissel Tysnes, i klassen, bodde også i den veien, sammen med søstra si, Vigidis, litt lenger bort i den veien, fra Havnehagen.

Så sånn var det.

Også Gry Johansen, bodde i den veien.

Så sånn var det og.

Hva som skjedde da.

Jo, en gang jeg var i butikken, etter å ha besøkt bestemor Ågot kanskje.

Noe sånt.

Så var Syvlia, i butikken.

På Sand der.

Så hilste hu meg, fra hu niesa si da, i Oslo da, som jeg hadde møtt på Sjølyst da.

Så spørr jeg Pia, som vel enten har flytta opp til meg da, eller så var den noen måneder før.

Så spurte jeg om hun jenta da.

Veldig pen jente også.

Så sier Pia, nei hun var bare sånn, at hun lå med alle osv.

Så hun fikk jeg ikke noe telefonnummer til, eller adresse, eller noe, av Pia da.

Jeg vet ikke om Pia jugde, eller ikke.

At hu var sånn og sånn.

Men hun var veldig pen jente, så jeg hadde nok kanskje, kunne hatt mer lyst til å finne ut mer om hvordan hun var selv.

Men søstra mi, sa bare at hun var sånn, at hun lå med alle, også sa hun ikke noe mer.

Så sånn var det.

Det er bra man har søstre osv.

Videre da.

Joda, like etter at søstra mi, flytta inn hos meg, så dukka det en annen, veldig pen dame, fra skolen, Gjerde, i Drammen, opp i leiligheten min.

Det var Monica, eller Monika, Nebel.

Sammen med søstra mi da.

Så kikka hun Monica Nebel litt rundt i leiligheten min, og smilte og sa at jeg hadde stereoanlegg som dem osv.

Så gikk hun ned til Christell da, som var venninna hennes.

Så spørr jeg Pia da.

Hvorfor var Monika Nebel her nettopp?

Ikke noe svar, fra kjære søster Pia.

Så fint å ha søstre.

Søstra mi, hadde jo masse frike-venner.

Og hun dro dem med, til leiligheten min, for å ha fest der med dem, en gang.

Det var kanskje flere ganger hun gjorde det og, men jeg husker spesiellt en gang.

Da kom jeg hjem fra jobben, og hadde noe øl og noen røyk da.

Så spurte ei venninne av søstra mi, som het Heidi, med mørkt hår, fra Drammen, om hun kunne få en øl og noen røyk av meg.

Så spurte jeg, sånn litt ertende tilbake da.

Hva får jeg får det da.

Så sa hu venninna til Pia da, ‘et knull’.

Så begyner søstra mi å skrike ‘nei’, av en eller annen anledning.

Og jeg var vel sånn, at jeg synes sikkert det var greit å tulle med jentene, men å kringkaste det sånn, sånn at alle folka på festen hørte det, da synes jeg det ble litt flaut.

Så sånn var det.

Hu var litt rar hu der Heidi og tror jeg, uten at jeg skal si det sikkert.

Men men.

Videre.

Nei, jeg kom ikke på noe mer nå.

Men jeg synes vel ikke, at søstra mi liksom var på min side da, når det gjaldt dette her, med å få tak i damer osv.

Jeg tror f.eks., at hvis, f.eks. søstra mi, hadde vært interessert i kameraten min Espen, så hadde ikke jeg begynt å sabotere for henne, eller unngått å svare på spørsmålene hennes f.eks.

Cecilie Hyde, spurte, ‘hvor er alle vennene dine da Erik’, etter at søstra mi, dro med alle frikene fra Drammen, til Bergeråsen da.

Men det som var, var at, jeg ville vel egentlig ikke dra med kamerater fra Drammen, eller andre steder, for å hilse på søstra mi og Cecilie liksom.

Hun hadde vel ikke så bra rykte, hun Cecilie, og jeg hadde jo ikke så mange kamerater da heller, men jeg kjente vel noen, på Berger, Drammen og Svelvik da.

Men men.

Men han Espen Melheim, han likte ikke de her venninnene til søstra mi.

Så han skulle ha meg med å jogge i skogen osv., for han dreiv med orientering osv. da.

Så jeg kunne nesten ikke spørre han, om han skulle være med på fest med alle frikene fra Drammen f.eks.

Men sånn er det vel.

Så jeg spurte ingen om det.

Men men.

Ja, jeg spurte også søstra mi, om det her julekortet fra Nina Monsen da.

Hva det betydde.

Det var bilde av hun Nina på gangbrua, på Berger, og med noe stjerner på osv.

Sølvstjerner, eller noe, var det vel.

Men søstra mi sa ikke noe, som vanlig.

Jeg skjønte jo at det var høflig og hyggelig da.

Men jeg forbandt vel sånne julekort og sånn, med besteforeldre og familie og sånt da.

Liksom ikke så kult da.

Så det var vel litt dumt av meg da.

Men jeg burde vel ha kontakta henne igjen da.

Men jeg tenkte vel på det, da flytta til Oslo, et halvt år seinere, men da hadde visst hu havna på noe institusjon, i Lillehammer, forstod jeg av Christell, var det vel, hvis jeg husker riktig.

Så sånn var det.

Men jeg var veldig opptatt de månedene før jeg flytta til Oslo, med russetid osv., så da blei det bare sånn, og jeg hadde jo leiligheten full av Cecilie Hyde, og søstra mi, og venninnnene hennes osv., så da synes jeg vel det var artig.

Det er mulig.

3. juli 2008

Bergeråsen Familie
Mer om familien. (In Norwegian).

Jeg skrev jo i går, på bloggen, at dattra til Haldis, som er sammen med fattern.

Kona hans, må man vel si, selv om de ikke er gift.

Men dattra hennes, Christell, hun hadde noen venninner, da hun var liten, som hun nesten eide, kan man vel nesten si, eller i hvertfall dominerte da, vil jeg vel kanskje si.

Blant annet hun Nina Monsen da, som bodde i en annen gate.

Skal jeg finne ut hvilken gate det var.

Ulvikveien ja.

Hun bodde i Ulvikveien, hos onkelen sin der, hvis jeg har skjønt det riktig.

I samme veien som Edel og Rolf bodde, noen venner av fattern.

Og i samme veien som Carl Fredrik, eller Karl Fredrik Fallan, og Hans Martin, og hunden deres Laura, bodde, hvis jeg husker riktig.

Karl Fredrik gikk i klassen min, og vi hang sammen noen ganger, selv om alltid prøvde å være dominerende.

Men jeg var vel ikke så lett å dominere tror jeg, så jeg klarte vel å holde han på en armlengdes avstand osv., må jeg vel si.

Men samme det.

Den veien gikk vel egenlig ikke til Ulvika.

Men det gikk en sti, som startet, like ved huset til Edel og Rolf og dem vel, og så tror jeg, forbi huset til onkelen til Nina og dem da, jeg husker ikke helt rekkefølgen på husa, men jeg tror det var sånn.

Og den stien, som gikk til Ulviksletta, hvor det stod fotballmål.

Selv om Ulviksletta, ikke var helt rett, den skrådde ned mot Ulvika.

Så det var ikke så populært å spille der, og det var mye mygg.

Men, på St. Hansaften, da pleide det å være fest der.

Arrangert, av Bergeråsen Vel.

Så da grilla alle.

Og de voksne drakk øl osv.

Og barna fikk brus da.

Ved siden av Ulviksletta, så lå Ulvikfjellet, som var artig å klatre opp på, og da kunne man se over til Holmsbu og Rødtangen og Svelvik og sånn da.

Og fra Ulviksletta, så gikk det en sti, til Ulvika.

Det var badestrand, som nesten bare folk fra Bergeråsen visste om.

Så der var det nesten aldri noe folk.

Og da nesten bare lokale.

Det var ikke så bra strand egentlig.

Det var vel en del steiner og tang og sånn der.

Men ellers var den helt grei.

Kanskje litt mye skygge fra Ulvikfjellet osv., det er mulig.

Og den stien som gikk til Ulviksletta.

Den gikk mellom Ulvikveien og Havnehagen da.

Så Haldis og de, de kunne bare gå til hagen sin, bak huset, og så opp en skråning, så var de på den stien, så kunne de gå i to minutter kanskje, så var de på Ulvika da.

Og de samme med de som bodde i Ulvikveien da, de kunne også bare gå fra hagen til den stien da.

Og det var kanskje fler stier, lenger bort i Ulvikveien, som var mer ulendt, det er nok ikke umulig.

Så det var kanskje sånn Nina Monsen og Christell ble kjent da, at de var på den her stien, som gikk mellom gatene de bodde i da.

Det er mulig.

Så hun Nina, hun var nesten alltid hos Christell.

Jeg tror hun sov der om natta og, i hvertfall noen ganger, hvis jeg ikke tar feil.

Jeg tror kanskje moren til hun Nina, bodde i Oslo da, men det skal jeg ikke si sikkert.

Etter at vi var i Jugoslavia, jeg og fattern og Haldis og Christell, sommeren 1980, så begynte jeg å henge litt, nede hos Christell og dem da.

Og da leika jeg med Christell og Nina da.

Det var mye sånn at dem f.eks. sa noe jeg ikke likte, også jagde jeg dem gjennom huset og sånn da.

Vi krangla minst like mye som vi leika.

Så sånn var det.

En gang, så låste dem seg inn på do.

Så slapp dem meg inn.

Det må vel ha vært i 1980 eller 1981 da.

Så jeg var vel 10 år da, og de var vel 8-9 år da.

Så sa Christell, at onkelen til Nina, hadde sagt til henne, at hun skulle få 100 kroner, hvis hun sugde tissen hans.

Mener jeg det var.

Så dette her synes jeg var feil da.

Så sa jeg det her til fattern da.

Og Haldis sa bare nei, og ble forskrekka.

Og fattern sa ikke noe.

Så jeg bare gikk hjem.

Jeg vet ikke hvorfor de sa det til meg.

Christell ville ikke prate om gamle dager, og det her er sånn som er flaut å prate om og, så jeg er ikke sikkert om jeg ville hatt så særlig lyst til å prate om det heller.

Men, jeg fant ikke ut om de gjorde noe med det her da.

Så jeg kjente jo hun Nina ganske bra.

Christell kalte Nina for ‘Nasse Nøff’, fordi hun så litt ut som Nasse Nøff, i tryne da.

Og det synes visst hun Nina var artig da, hun var ganske lett å komme overens med, i forhold til Christell vel, som var litt mer vant til å vilja si, må man vel si.

Etterhvert, så flytta vel Nina, til moren sin, på Romsås, i Oslo.

Kanskje da hun var 11-12 år, eller noe.

Før Pia, søstra mi, flytta til Berger, tror jeg, eller omtrent på samme tida.

Men hun Nina dukka opp på besøk, på Berger, noen ganger, på 80-tallet.

Blant annet da jeg gikk i 9. klasse, husker jeg.

Da var jeg vel 15 år da.

Det var i høstferien dems i Oslo kanskje, i 1985.

Det var samtidig med at det skjedde noe på ungdomskolen jeg gikk på i Svelvik.

Sånn som det virka for meg, så ga Geir-Arne Jørgensen, og Ditlev Castelan, i klassen, de ga Odd Einar Pettersen, et slags startsignal.

Odd Einar veide vel 90 kg kanskje, han var veldig mye kraftigere, enn de andre i klassen.

Så satt han seg oppå meg, og lata som at han var en stor dame, må man vel si, i friminuttet.

Jeg likte ikke denne flørtinga fra Odd Einar.

Jeg prøvde å hive ranselen på han osv.

Men han bare satt oppå meg, med 90 kg., så jeg kom ikke av flekken.

Han flytta seg, etter 5 minutter, eller noe.

Men da var jeg så sinna, så da bare stakk jeg av fra skolen, og tok bussen hjem.

Og da møtte jeg hu Nina, som vel hadde høstferie i Oslo da, og da hadde vel hu med ei venninne, men ikke den dagen, da bare gikk hu til butikken, på Sand.

Men helgen før, var det vel, så var hu og venninna, fra Oslo, i leiligheten min da.

Og da var dem skikkelig frekke husker jeg, mye frekkere og ovenpå, enn jentene på Bergeråsen, og i klassen f.eks.

Hun Nina, skulle blant annet, ta meg både her og der, mens vi leika eller krangla da, og skulle kjenne hvor stor tissefanten min var osv. da.

Og jeg var vel da 15 år, så da var kanskje hu 13-14 år.

Og sånn turte aldri de jentene på Bergeråsen å gjøre.

Og venninna hennes, med mørkt hår vel, var like gæern.

Så hva de dreiv på med inne på Romsås, det veit ikke jeg.

Men hun Nina var på besøk igjen, i 1988 da.

Altså tre år seinere.

Og da var ikke jeg sånn mobbeoffer lenger.

Da hadde jeg fått en av de ti plassene, som de beste videregående-elevene, fra Vestfolk, kunne få, på skole i Drammen, i Buskerud.

Så jeg kom inn på datalinja på Gjerde Videregående skole, midt i Drammen sentrum, på Bragernes.

Og jeg gikk da ikke lenger på Sande Videregående skole, som lå midt uti skogen, må man vel si, og man måtte gå i en halv time, for å komme til nærmeste butikk osv.

Selv om skolen egentlig var grei nok den, jeg trivdes der og, det var ikke det.

Jeg gikk handel og kontor, og var vel ganske tøff fra all mobbinga i 9. klasse osv., så på Sande Videregående, så ble jeg nesten ikke mobba.

Det var liksom nesten bare siviliserte folk, som man gikk i klasse med der da.

Men i 1988, så hadde jeg jo fått ekstrajobb på CC Storkjøp i Drammen også.

Jeg tok jo kjøretimer, og hadde en kamerat som het Espen, som hadde fått lappen, og som kjøpte med en kasse juleøl, klasse 3, for meg, for han spurte om jeg skulle ha, for han skulle kjøpe selv.

Og en gang kjørte vi inn til Oslo, for jeg skulle kjøpe ny videospiller, for pengene jeg hadde tjent på CC.

Jeg kjøpte videospiller på en butikk på Grunerløkka vel.

Men men.

Og da kom Christell, og skulle ha meg med opp til Nina, som var på besøk, i forbindelse med noe planlegningsdag, eller noe.

Så skulle hun gå tur med bikkja, når de andre skulle hjem, så spurte jeg om hun skulle ha en juleøl hun og.

Så dro vi til meg og drakk noen øl da.

Så så hun på en musikkvideo hele tida.

Jeg husker ikke om det var på videospilleren til fattern, eller om det var den nye jeg kjøpte.

Men jeg hadde en kassett, med masse musikkvideoer på da.

For det var populært, på den tida da.

Skal jeg se om jeg finner den videoen.

Her var den videoen.

Hun Nina dreiv å spolte, og så på denne videoen her ti ganger eller noe da:

Og da fortalte hu, at hu hadde blitt voldtatt osv., så hu var ikke som vanlige damer da, som jeg skjønte det.

Men hu forklarte ikke hvordan sammenhengen var.

Men da hun var sånn 7, 8, 9 år osv., så var jo hun som en søster for Christell, vil jeg si.

Vi dro, noen dager seinere, og så på Kino, i Oslo, på Eldorado, Roger Rabbit.

Skal vi se:

Også sendte hu meg julekort da, av hu og bikkja, tatt oppå gangbroa, på Berger, hvis jeg husker riktig.

Men poenget, hu Nina, var som søstra til Christell, da hu var ung, og bodde på Bergeråsen.

Men hva skjedde seinere.

Søstra mi, flytta opp til meg, noen uker etter det her at jeg og Nina var på kino i Oslo osv.

Og jeg hadde kjøretimer og skole og jobb og russetid, og så måtte jeg kjøpe mat til søstra mi osv., også da.

Og venninna hennes, Cecilie Hyde, flytta også inn der, må man nesten si, i hvertfall ca. halvparten av tida.

Så jeg hørte ikke noe mer fra hun Nina, før jeg traff henne igjen, det var vel, våren 1993, da jeg hadde noe slags perm fra militæret, hvis jeg husker riktig, og da møtte jeg hun og typen hennes, på Stovner Senter, en lørdag tror jeg, så diskuterte vi EU osv., jeg og typen hennes.

Så skulle vi egentlig ut på byen, alle sammen vel, så ringte jeg hun Nina seinere på dagen, men da droppa de det, sa hu.

Så det ville vel vært litt flaut for meg og, men jeg brydde meg ikke så mye om sånn, så jeg hadde nok overlevd.

Men samme det.

Men da hadde hun Nina, vel vært på institusjon, i Lillehammer, i mellomtida, hvis jeg skjønte det riktig.

Jeg flytta jo til Oslo, i 1989, men da hadde vel hun allerede flytta til Lillehammer, hvis jeg skjønte det riktig.

Og etter 1993, så så jeg ikke hun Nina igjen, i det hele tatt vel.

Men, sommeren 2000, var det vel, så kjørte jeg og Pia og sønnen hennes, opp til Geilo, til bryllupet til Jan, halvbroren til Christell, og Hege fra Rødgata, på Gullskogen, på Geilo, i den bilen jeg hadde da, en svart Ford Sierra.

Og da, så fortalte søstra mi meg, at hun Nina Monsen hadde tatt selvmord da.

Men spørsmålet mitt.

Hun Nina, må vel ha vært som en søster for Christell.

Og som en datter nesten, for fattern og Haldis.

Og som en søster nesten, for Jan og Viggo.

Men hvorfor lot de henne havne på institusjon, i Lillehammer osv?

Og hvorfor måtte søstra mi flytta fra dem, opp til meg, i 1988?

Og hvorfor måtte jeg bo aleine, i Hellinga og Leirfaret, fra 1980?

Er det bare Christell de bryr seg om, eller hvordan er det?

Var hun Nina bare en sånn lekekamerat, som skulle være til fordel for Christell, sånn hun skulle bli fornøyd, og det var det liksom, de brydde seg egentlig ikke noe om hun Nina, men bare Christell.

Var det sånn det var?

Og det samme med meg og søstra mi da.

Så hva det er med de her fattern og Haldis og Jan, det skjønner ikke jeg.

Viggo flytta jo til Danmark, så det er kanskje urettferdig å ta med han.

Men fattern, Jan og Haldis, de tar jeg med.

For Jan, han er vel 7-8 år, eller noe, eldre enn meg, vil jeg tippe.

Så på 80-tallet, så var vel han voksen, må man vel si.

Han var vel kanskje 16-17 år i 1980.

Jeg husker fattern lot han kjøre en boble han hadde, uten lappen, og da kræsja Jan, i et tre nede ved Berger kirke, og havna på sykehus i Tønsberg, så da var han vel kanskje 17 år da, rundt 1980.

Så hva de dreiv med, det vet ikke jeg.

Men det kan man kanskje lure på.

2. juli 2008

Bergeråsen Christell Humblen Familie Jan Snoghøy Nina Monsen
Mer om Dissimilis-gate. (In Norwegian).

KUNNE IKKE: Giske tenkte han skulle underholde presse-Norge med Dissimilis i dag, men da de først fikk henvendelsen, takket showgruppa nei.
Foto: Eirik Helland Urke

Så takket de nei til Giske

Dissimilis hadde ikke tid å spille for ham likevel.

CHARLOTT LOKLAND PETTERSEN, MARI LEXANDER

(83) Tips venn: Del

(Dagbladet.no): Han fikk kjeft for å ikke bry seg om psykisk utviklingshemmede og heller prioritere rockefestival, men da Trond Giske (41) ønsket å gjøre opp for seg – med pressekorpset tilstede – hadde Dissimilis ikke tid til å spille.

FOR KORT VARSEL: Dissimlis fikk for kort tid til å forberede seg.
Foto: Dissimilis

GENERALEN: – Jeg er fortsatt litt småsur på han der Giske, sier Kai Zahl.
Foto: SCANPIX

Emneord

dissimilis trond giske

annonse

annonse

– Vi ønsket å ha et kulturelt innslag på kulturministerens sommerpressekonferanse, er departementets forklaring på hvorfor Dissimilis ble bedt om å opptre for kulturministeren i dag.

Dissimilis-general Kai Zahl (75) er fremdeles litt småsur på Giske, som han selv sier det, og takket nei.

For kort varsel
– Henvendelsen kom for få dager siden. Den gruppen mennesker jeg jobber med kan man ikke bare tromme sammen til et show på kort varsel. På én måned kanskje, men ikke på et par dager.

– Vi har nettopp hatt en travel uke og folk hadde planlagt ferie etter denne, sier Zahl til Dagbladet.no og legger ikke skjul på at han mener forespørselen er noe spekulativ.

Giske selv sier til Dagbladet.no at han hadde forstått det slik at Dissimilis gjerne ville komme, men at de ikke kunne fordi mange av dem var på ferie.

– Men vi har tenkt at de skal være med på et arrangement til høsten, med litt bedre forvarsel, og det gleder vi oss til, sier han.

Takket nei
Tidligere denne måneden rettet Dissimilis-generalen hard kritikk mot Giske for å ha takket nei til Dissimilis årlige festival hvert eneste år siden han ble minister.

– Vi får alltid beskjed fra forværelset hans om at «kanskje han kan», «vi får se». Før årets festival ringte de og sa at det så ut som han kunne likevel, siden en utenlandstur hadde blitt avlyst. Derfor førte vi ham opp i programmet. Men så dukket det opp en masse andre ting han måtte dra på, sa Zahl til Dagbladet.no.

Blant disse andre tingene var blant annet et besøk på rockefestivalen Norwegian Wood på Frognerbadet.

Får mange henvendelser
Giske selv mente at kritikken var uberettiget.

– Jeg må si nei til 98 prosent av henvendelsene jeg får, og jeg kunne ikke komme på årets festival på grunn av private årsaker, sa han til Dagbladet.no, og påpekte at Dissimilis får en god slump med penger av Kulturdepartementet.

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/02/539784.html

Jeg har skrevet tidligere, at jeg synes, at Giske, skulle ta med Dissimilis, på Øya-festivalen, til høsten, for å si unnskyld til Dissimilis, om at han skulker konsertene deres, og går på Aker Brygge, og for å vise, at han ikke bare er de pene pop-stjernenes Partyminister, men også de mongloides og hele Norges Partyminster.

Det virker som at Giske, kun vil være med, når det er noe kameraderi, eller pene popstjerner med i bildet, som passer til Partyminister-imaget hans.

Og Giske sier i en annen artikkel i avisa i dag at, ‘Vi trenger mer kultur i Norge’.

Så Giske skal vedta mer kultur over statsbudsjettet.

Til og med kulturen skal vedtas.

Og ha komiteer og slikt da, til å passe på kulturen.

Men men.

Men tilbake til Partyminister-imaget til Giske.

Det virker som at Giskes posisjon, i Norge, er så sterk, at han kan bare gjøre som han vil, og ingen tørr å kritisere.

Med unntak av Dissimilis, som er de eneste i Norge, virker det som, som tørr å si fra til Giske.

Så man kan lure på hva resten av folka driver med i Norge.

Men samme det.

Jeg la også merke til, at Giske, kom med en kommentar, som jeg synes var et lite sleivspark, til Dissimilis:

Jeg må si nei til 98 prosent av henvendelsene jeg får, og jeg kunne ikke komme på årets festival på grunn av private årsaker, sa han til Dagbladet.no, og påpekte at Dissimilis får en god slump med penger av Kulturdepartementet.

Giske påpeker at Dissimilis får en god slump penger fra Kulturdepartementet.

Dette ser jeg på som en indirekte trussel, om at Giske, skal kutte i støtten til Dissimilis, hvis de ikke står på rett linje for Giske.

Så her ser vi Arbeiderpartiets politikk i praksis.

Giske støtter rockefestivaler og alt slikt, med knutepunkt-festival støtte, osv.

Men Dissimilis vil de kutte til.

Da jeg var på et møte i Unge Høyre, i Høyres Hus, i Stortingsgata, i Oslo, i 1990, var det vel, så lærte vi litt om hva som var Høyres politikk i slike saker.

Og det hørtes ganske fornuftig ut for meg i hvertfall.

Det var, at man skulle ikke støtte alle som hadde to bein, for da ble det ikke noe igjen til de som bare hadde et bein.

Men Giske og Arbeiderpartiets politikk, hva sier den.

Ikke hjelp de som har et bein (Dissimilis), men støtt de som har to bein. (De som vil gå på Rockefestival).

Så om Norge nå er anderledeslandet, eller bakvendtlandet, det lurer jeg på.

Men det er vel mer et bakvendtland, vil jeg si, hvor smartinger som Giske, får tulle og lyve, så mye de vil, uten at noen reagerer.

Så det er bra at vi har Dissimilis i Norge da, at de mongoloide står opp i hvertfall, når ikke de vanlige folka gjør det.

PS.

Her er mer om Giske og Dissimilis-gate osv., eller hva man skal kalle det.

https://johncons-blogg.net/search/label/Trond%20Giske

2. juli 2008

Dagbladet.no Dissimilis Høyre Trond Giske

E-mail to the LSC, 2/7/08.

Google Mail – Complaint

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Complaint

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Wed, Jul 2, 2008 at 8:04 PM

To:

Sarah Thompson <Sarah.Thompson@legalservices.gov.uk>

Hi,

there has been a lot going on regarding this case.

I was wondering, is this e-mail to do with the e-mail I sent to Fiona Dillon at the LSC,

earlier this week?

Thanks in advance for the reply!

Yours sincerely,

Erik Ribsskog

On 7/2/08, Sarah Thompson <Sarah.Thompson@legalservices.gov.uk> wrote:

Dear Mr Ribsskog

I have investigated your complaint and found that you did not receive
advice funded by the Legal Services Commission. Therefore, I am unable

to to investigate the matter further as it is not a Legal Services
Commission matter. It also seems from the correspondence that this
matter is also outside the Law Society's jurisdiction. Therefore, I
cannot see how you can progress this complaint further.

Kind regards

Sarah Thompson

Account Manager

************************************************************************************
Disclaimer

This e-mail (and any attachment(s)) is private and intended solely for the use of the individual or entity to whom they are addressed. Its unauthorised use, disclosure, storage or copying is not permitted. If you are not the intended recipient please destroy all copies and inform the sender by return e-mail.

Internet e-mail is not a secure medium, as messages can be intercepted and read by someone else. Please bear this in mind when deciding whether to send information by e-mail. Postal addresses for the Legal Services Commission are available from http://www.legalservices.gov.uk/aboutus/our_regional_network.asp

The Legal Services Commission reserves the right to monitor, record and retain any incoming and outgoing e-mails for security reasons and for monitoring internal compliance with the Legal Services Commission policy on staff use. E-mail monitoring and/or blocking software may be used and e-mail content may be read. You have a responsibility to ensure laws are not broken when writing or forwarding e-mails and their contents. No contracts can be entered into on our behalf by e-mail.

Any views or opinions expressed are solely those of the author and do not necessarily represent those of the Legal Services Commission.

The Legal Services Commission checks all e-mails and attachments for known viruses, however, you are advised that you open any attachments at your own risk.

************************************************************************************

2. juli 2008

Legal Services Commission (LSC).

Ikke lov å spise leverpostei, ved julemiddagbordet. (In Norwegian).

Nå har jeg skrevet mye om familien til muttern, at det var mange kjente på både mors og farsiden hennes.

Men foreldrene til fattern, Ågot og Øivind, dem tror jeg ikke har så mange kjente i familien.

Bestemor Ågot, var jo fra Rollag, i Numedalen.

Og hun hadde mange søsken, de bodde vel på en gård der, som het Mogan.

Jeg tror hun hadde åtte søsken, eller noe sånt kanskje.

Hun het også Mogan da, og senere Mogan Olsen, etter at hun gifta seg med bestefattern.

Øivind husker jeg ikke helt hvor var fra.

Men jeg tror det var kanskje nærmere Berger, enn Numedal, det må prøve å finne ut mer om.

Han hadde også mange søsken, kanskje ca. åtte søsken han og.

Og tre av de, de bodde i et hus, og var/er kunstnere og sånn, tror jeg, på Holmsbu, i Hurum, rett over fjorden, fra Berger og Sand da.

Drammensfjorden.

Jeg kjørte bestemor Ågot dit engang, med båten til Haldis.

Men da syns hu at jeg var så morsk, så hu turte ikke at jeg skulle kjøre henne tilbake, men da ville hun ta bussen.

Men det var bare det, at motoren bråkte ganske mye, så det gikk ikke ann å prate osv.

Og jeg ville konsentrere meg da, på å kjøre ordentlig og sikkert da, med båten, siden bestemuttern satt på da.

Så sånn var det.

Jeg vet ikke helt hva hu skulle der men.

Men man kan ikke vite alt.

Bestefar Øivind, lurer jeg på om det var noe rart med, for det var liksom fattern som var sjefen, virka det nesten som.

Og bestefar Øivind, hadde ikke lappen eller bil.

Og han satt bare i stolen sin, hele tiden.

Og i begravelsen, så sa presten, Eivind Olsen, istedet for Øivind.

Og Jensen Møbler, ga en krans, som var mye større enn de andre kransene.

Men jeg likte ikke det.

Jeg synes ikke det skulle stå Jensen Møbler A/S reklame, i en begravelse.

Så sånn var det.

Og en gang, så fortalte bestefar Øivind, at han ikke hadde blitt med gutta på skauen, for han hadde kone og barn sa han.

Og da sa nesten bestemor ‘fy da’.

Og det var nesten det sterkeste bestemor sa, for hun var veldig kristen og stemte kristelig folkeparti.

Så sånn var det.

Så jeg lurer på om det var noe mer, i forbindelse med det.

Og ved julemiddag-bordet, et par ganger, så sa han et par ting, som var rimelig teite.

Han satt ikke på enden av bordet vel.

Skulle han ikke ha gjort det?

Runar satt på enden av bordet vel.

Hvis jeg husker riktig da.

Men men.

Han sa, at foreldrene hans hadde egentlig tenkt å kalle han, Øystein.

Men så var det redd for, at noen skulle mobbe da, og kalle han for Øye-stein, da.

Og det ville de ikke.

Så da ble det Øivind da.

Det var en jul.

Mens en annen jul, så sa han noe annet, som var så dumt, at jeg gidder ikke å skrive det engang.

Runar kjefta må meg engang, fordi jeg spiste brødskive med leverpostei, ved julebordet.

Eller julemiddagen, heter det vel.

Det gikk ikke ann å spise brødskiver med leverpostei, på julaften, skjønte jeg.

Ikke akkurat at jeg skjønte det da.

Det skal jeg ikke påstå.

Fordi, hvis det ikke var lov å spise brødskiver med leverpostei, på julemiddagbordet, (i tillegg til masse annet da, vi satt vel i to timer omtrent og spiste sikkert, ribbe og medisterkaker og medisterpølser og alt mulig).

Men hvis det ikke var lov å spise en brødskive med leverpostei også, hvorfor stod det på bordet da?

Dette her forstod ikke jeg.

Han burde vel sagt fra på forhånd da, hvis det ikke var lov å spise leverpostei.

Forstå det den som kan.

Men det er greit at noen vet hva som er lov å spise da.

Så det er ikke dårlig.

Det er helt sikkert.

2. juli 2008

Familie
Mer Grieg. (In Norwegian).

Her er mer Grieg.

Denne lærte vi å spille i på blokkfløyte, i musikktimene, i fjerde klasse osv.

Da bodde jeg aleine, i Hellinga, på Bergeråsen, i Vestfold.

For da hadde fattern flytta ned til Haldis, i Havnehagen, våren før, var det vel.

Men da hadde vi vært i Jugoslavia, sommeren 1980, på Istra-halvøya da, som nå er i Kroatia, jeg og fattern og Haldis, og datteren til Haldis, Christell.

Så da, når jeg gikk i fjerde klasse vel, det må vel ha vært vinteren 80/81, så dukka Christell og venninna hennes, som bodde hos dem omtrent, Nina Monsen, opp.

Og da satt vi i den gamle grønne ganske hippie-aktige, eller 70-talls sofaen til fattern, og muligens muttern, før dem skilte seg, og bodde på en adresse der, som het Toppen, det husker jeg ikke.

Men da spilte jeg den her på blokkfløyte for dem da, mens dem satt i sofaen på hver side osv.

Så da var jeg skikkelig playboy.

De var et par år yngre enn meg de her da, så de var vel 8-9 år da.

Så da spilte jeg ‘morgenstemning’ på blokkfløyte, og det likte dem tror jeg.

Så jeg spilte sangen på blokkfløyte, også klinte jeg med hu ene, også spilte jeg sangen på blokkfløyte igjen også klinte jeg med hu andre.

Så jeg var nok en luring.

Men det her må ikke noen si til fattern og Haldis og Jan og sånn, jeg vet ikke om de synes det her var så populært, men samme det.

Bare fleiper.

Men det var første gangen jeg klinte med noen i hvertfall, hvis jeg husker riktig, det er mulig.

Men men.

Men nå er hun Nina Monsen død da.

Da vi kjørte opp til bryllupet, til Jan og Hege, fra Rødgata, på Gullskogen, sommeren 2000, var det kanskje, så fortalte søstra mi meg, at hun Nina hadde tatt selvmord da, og det var etter at hu hadde flytta tilbake til Bergeråsen igjen da.

Etter at hu hadde bodd hos moren sin på Romsås, på 80-tallet, og på Lillehammer, på noe institusjon vel, og så i Oslo igjen vel, og så flytta hu visst tilbake til Bergeråsen igjen da, på 90-tallet.

Men da hadde ikke jeg noe bånd, heter det vel, til noe hus, eller noen folk på Bergeråsen akkurat lengre, så jeg prata ikke med henne, etter at jeg traff hu og en kar hu var sammen med, på Stovner Senteret, en helg jeg hadde perm fra militæret, var det vel, våren 1993, vil jeg tippe, for jeg og han typen hennes diskuterte EU osv., så det bråkte skikkelig, i en kafeteria, i kjelleren på Stovner Senter, hvis jeg husker riktig.

Så sånn var det.

Men nå får jeg finne på noe annet her.

Vi får se.

2. juli 2008

Familie